Dagen etter at Forsvarets materielverk (FMV) signerte det de kalte et lejlighetskjøp, hos DALO, la Nordic Wing frem hva Sverige kjøper: rekognoseringsdronen Astero og angrepsdronen Raptor 2, en kombinasjon den danske produsenten sier fungerer som én sløyfe, og som selskapet nå vil støtte fra en fysisk tilstedeværelse på svensk jord.

Reisen til DALO Industry Days er sponset av BAE Systems Bofors

FMV har kunngjort avtalen som et rekognoserings- og angrepskompleks, eller «recce-strike»: rekognoseringsdronen Astero, som finner og følger mål og formidler det den ser i sanntid, kombinert med angrepsdronen Raptor 2, en patruljerobot (loitering munition) som angriper målene dronen har funnet. De to er koblet sammen gjennom Nordic Wings programvare. I tillegg til dronene kjøper FMV operatørstasjoner, treningssimulatorer og skreddersydde verkstedcontainere for førstelinjevedlikehold i felt. Leveranser til FMV og overlevering til det svenske forsvaret er planlagt til andre kvartal 2027.

FMV beskrev avtalen som et läglighetsköp, et lejlighetskjøp. På spørsmål om hva som gjorde at Sverige valgte nettopp Nordic Wing, og spesifikt Astero og Raptor 2, peker Jonas Münster, medgründer av Nordic Wing, først på den nordiske konteksten.

– Det er det tette samarbeidet innenfor NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation) mellom landene, og broderskapet og søsterskapet mellom Danmark og Sverige, sier Münster. Og det faktum at vi er et dansk selskap som er avhengig av europeiske produsenter for alt du ser her, legger han til, mens han nikker mot produktene i standen.

Utover dette, hevder han, har systemene fortjent sin plass gjennom sin merittliste og en kapasitet han mener er vanskelig å finne andre steder.

– Det finnes en million ulike dronesystemer der ute, men vi har en svært veldokumentert og lang merittliste nettopp med Astero og Raptor i aktiv bruk, også hos andre NATO-land, fortsetter Münster. Du får rett og slett ikke de samme kapasitetene i ett system noe annet sted.

Én sløyfe, tre angrepsdroner

Astero og Raptor 2 er bygget for å fungere sammen. Astero er en ISR-drone (Intelligence, Surveillance and Reconnaissance, etterretning, overvåking og rekognosering) som kan oppdage et mål og koordinere et angrep mot det. Raptor 2 er en bærbar angrepsdrone, en patruljerobot som ifølge Nordic Wing kan håndavfyres, holde seg i luften i opptil fire timer og bærer en stridsdel med betydelig panserpenetrasjon.

– På militærspråk kalles det en «kill chain», en drapskjede. Det høres ikke veldig pent ut, innrømmer han, men det betyr bare at man har hele sløyfen.

En enkelt Astero kan koordinere tre Raptor-droner, forklarer han, og dronene kommuniserer med hverandre over en kryptert radioforbindelse, som videreformidler hverandres signaler og styrker hverandre under GPS-forstyrrede forhold av den typen man ser ved fronten i Ukraina.

– Jo flere systemer man har i luften, desto bedre blir hele kjeden, oppsummerer han.

Det mange vil kalle sverming, presiserer Münster, er egentlig et meshnettverk.

– Sverming er bare et fancy ord for et meshnettverk. Dronene snakker med hverandre i et radionettverk, kraftig kryptert. Man kan se det som et edderkoppnett mellom dronene, sier Münster. Én drone snakker med de andre, og de finner alltid den beste forbindelsen hjem. De deler også sine posisjoner og trianguler ut fra hverandre, så jo flere droner man har, desto bedre blir nøyaktigheten.

Systemene kan også operere uavhengig av hverandre, påpeker han; de blir rett og slett sterkere sammen.

Når det gjelder overleveringen fra ISR-dronen til angrepsdronen, beskriver Münster flere metoder: Astero kan belyse et mål, overlevere via koordinater, eller sende bilde- og posisjonsdata til en Raptor for pikselfesting og terminalstyring. Gjennom hele prosessen, understreker han, er det et menneske i sløyfen.

– Ettersom vi er et NATO-land, er det alltid et menneske i sløyfen. Man har en overleveringsprosess der man bekrefter, sier han.

Raptor-dronene er også utformet for å ikke forårsake utilsiktet kollateral skade, ifølge Münster. Hvis en drone ikke klarer å fastlåse målet, går tom for strøm, får en kritisk feil eller mister radioforbindelsen over lengre tid, går den over til en selvdestruksjonsmekanisme og ødelegger seg selv i luften.

En tilstedeværelse i Sverige

Avtalen kommer med et fysisk fotavtrykk. Nordic Wing skal etablere service, reparasjon og vedlikehold i Sverige, inkludert verkstedcontainerne, knyttet til det svenske forsvarets behov.

– Det betyr at vi vil ha en fysisk Nordic Wing-tilstedeværelse i Sverige, med svenske ansettelser og lokal svensk arbeidskraft, sier Münster.

Selskapet samarbeider allerede med svenske leverandører om komponenter, påpeker han, og hadde gjort det også før denne ordren. Sverige har en rekke selskaper som driver med droneforskning og -utvikling, som Nordic Wing i hans ord «hadde hatt på radaren» på forhånd. På spørsmål om avtalen fordyper disse industrielle båndene, overdriver han det ikke, men tar det heller ikke lett på. – Det ville vært urealistisk av meg å stå her og si at det ikke fordyper vårt samarbeid med svensk industri, erkjenner Münster. Interessen var allerede stor, men nå blir det lettere å gjøre det raskere.

Leveranser er planlagt til andre kvartal 2027, om lag et år frem i tid. Ifølge Münster går produksjonslinjen for fullt, og han ser ingen hindringer for å nå fristen, selv om han erkjenner at det gjenstår arbeid i Sverige med implementeringen.

– Det er mye arbeid foran oss, men jeg ser ingen mørke skyer i horisonten, sier han.

FMV gjør kjøpet innenfor sin bevilgning for lejlighetskjøp, läglighetsköp. FMV beskriver disse som raske, ikke-planlagte anskaffelser etaten kan gjøre på kort varsel, «når markedet plutselig åpner seg», begrenset til operative systemer med høy teknologisk modenhetsgrad (TRL, Technology Readiness Level), det vil si teknologi som er fullt utviklet, grundig testet og klar til bruk. Målet, ifølge etaten, er raskere overlevering og tidligere innfasing i Forsvarsmakten.

– Med denne anskaffelsen kan det svenske forsvaret fortsette å utvikle sin kapasitet innen patruljerobot-feltet, sier Eric Holmberg, sjef for FMVs enhet for artilleri- og bombekastersystemer, i etatens kunngjøring.

Holde tritt

I Ukraina utvikler mottiltakene mot droner, som elektronisk krigføring og andre anti-drone-systemer (counter-UAS), seg raskt. På spørsmål om plattformen har rom til å holde tritt, sier Münster at den allerede gjør det.

– Det du ser her er den fjerde generasjonen av systemet, og det kommer stadig en ny generasjon, sier han. Man oppgraderer hele tiden både programvare og maskinvare, så plattformen er lett å holde levende. Vi gjør det fordi vi vet at slagmarken endrer seg hele tiden.

Den forventningen, legger han til, ble skrevet inn i samarbeidet av FMV.

– FMV har sett nøye på dette. De forutså det, og de hadde fremsynet til å si at vi vet dette vil skje, og vi vil at det skal være en del av det vi gjør sammen med dere, fortsetter han. Det vil være en kontinuerlig videreutvikling av systemene for å møte slagmarkens krav. Slik er det bare i dette spillet nå.

For et dansk selskap, reflekterer han, har det å selge til Sverige en særlig tyngde.

– Som dansk selskap er det i bunn og grunn fire drømmemarkeder, og det handler ikke om størrelse eller penger, bare om ære og muligheten: Danmark, Sverige, Norge og Finland, sier Münster. Sverige står oss enda nærmere, med våre brødre og søstre der. Vi gleder oss virkelig til å innfri det løftet for Forsvarsmakten og det svenske folk. Det er en enorm ære, og en drøm som går i oppfyllelse.