Etter flere år som droneoperatør i den ukrainske hæren ser Ihor nå en framtid innen forsvarsindustrien. Målet er å arbeide med testing og evaluering av rekognoseringsdroner, og bruke erfaringer fra fronten til å utvikle neste generasjons systemer.
Da Nordic Defence Sector møter Ihor på Tjörn utenfor Gøteborg (Sverige), deltar han i Help Ukraine Gothenburgs veteranprogram Hug for Heroes, som støtter sårede ukrainske veteraner i rehabilitering og retur til arbeidslivet. Han er fortsatt formelt ansatt i den ukrainske hæren, men er i ferd med å forlate tjenesten etter å ha mistet et ben og gjennomgått en lengre rehabilitering.
Før krigen arbeidet han som filmredigerer ved et studio i Lviv. Etter at han sluttet seg til hæren, ble han droneoperatør med fokus på rekognosering.
– Jeg fløy hovedsakelig DJI Mavic og Autel. Nå er jeg interessert i å arbeide med større rekognoseringsdroner, for eksempel med testing og evaluering før systemene leveres til militæret, sier han.
Planen er å gjennomgå ytterligere opplæring i løpet av høsten før han søker seg videre til forsvarsindustrien.
– Erfaringen fra rekognosering er fortsatt relevant. Jeg vet hva operatøren trenger og hva som fungerer i praksis.
Veien tilbake til arbeidslivet ser ulik ut for veteranene han møter.
– Noen vet nøyaktig hva de vil gjøre. Andre leter fortsatt etter en ny retning. Mange ønsker også å legge alt bak seg og finne et roligere liv, kanskje innen jordbruk eller ute i naturen.
Men når spørsmålet gjelder hans egen framtid, er retningen allerede staket ut. Han håper å kunne ta med seg sine erfaringer inn i forsvarsindustrien.
– Kameratene mine er fortsatt der ute. Etter at jeg ble skadet, ble situasjonen enda vanskeligere for dem. De måtte gå opptil tjue kilometer med utstyr til og fra sine posisjoner, fordi kjøretøy risikerte å bli oppdaget og bekjempet av FPV-droner, sier han.
Han beskriver hvordan erfaringene fra fronten har gjort det vanskelig å vende tilbake til livet han hadde før invasjonen. – Jeg kunne gått tilbake til min gamle jobb som filmredigerer, men det føles ikke riktig. Hvis jeg ikke kan være der sammen med dem på slagmarken, vil jeg i det minste arbeide med noe som kan gjøre jobben deres lettere.
Ifølge Ihor finnes det også stor interesse fra forsvarsindustrien for veteraners erfaringer.
– Selskapene jeg har vært i kontakt med, ser erfaringen som verdifull. Veteraner er ikke bare velkomne, de er etterspurte.
Samtidig konstaterer han at steget til større og mer avanserte dronesystemer krever ny kompetanse.
– Jeg har ikke arbeidet med større rekognoseringsplattformer tidligere, så det er naturligvis en ulempe. Men det finnes utdanningstilbud i Ukraina, og jeg tror at selskaper er villige til å videreutdanne personer som allerede har operativ erfaring.
Det veteraner kan bidra med, er ifølge ham et perspektiv som er vanskelig å oppnå på andre måter.
– Vi har brukt systemene i reelle situasjoner. Vi vet hvilke problemer som oppstår, og hva operatøren faktisk trenger. Det er erfaringer som er vanskelige å tilegne seg gjennom lesning.
Han mener at utviklingen på slagmarken allerede har begynt å endre hvilke typer dronesystemer som etterspørres.
– Små droner møter stadig flere mottiltak. De store rekognoseringsplattformene har en sterk framtid, sier han.
Ifølge Ihor blir det stadig vanskeligere for enklere kommersielle systemer å operere nær frontlinjen når begge sider utvikler nye metoder for å forstyrre, oppdage og bekjempe droner.
– Da jeg begynte å bruke Mavic og Autel, var de svært effektive verktøy. Men utviklingen går raskt. Det som fungerte for ett eller to år siden, fungerer ikke alltid like godt i dag.
Han ser derfor et voksende behov for større og mer avanserte rekognoseringsplattformer med lengre rekkevidde og høyere motstandsdyktighet mot ulike typer mottiltak.
Samtidig mener han at erfaringer fra fronten kan bidra når neste generasjons systemer utvikles.
– Allerede mellom Mavic og Autel er det store forskjeller i hvordan de oppfører seg i vind, hvordan bildeoverføringen fungerer og hva som pleier å gå i stykker først. Det er slikt som sjelden vises i et produktblad, men som spiller stor rolle i praksis.
Han vender flere ganger tilbake til at veteraners erfaringer handler om mer enn å ha fløyet droner i strid.
– En ingeniør kan ha gjort hundrevis av timer i simulator og likevel ikke vite hva operatøren faktisk trenger i felt. Den erfaringen får man bare ved å bruke systemene i reelle situasjoner.
Til nordiske forsvarsselskaper har han et enkelt budskap:
– Vi som er veteraner søker ikke veldedighet. Vi søker et sted der erfaringene våre kommer til nytte. Det er stor forskjell.